Olav Løkken Reisop må sies å treffe tidsånden temmelig klokkerent med sin krimlignende idéroman Skriverholmen.
Olav Løkken Reisop. Foto: Flamme Forlag
Mystiske hendelser inntreffer i Hurdal i Skriverholmen, Olav Løkken Reisops tredje roman. Fugler dør i hopetall, hunder og andre dyr oppfører seg merkelig, mennesker forsvinner og et eller annet truende befinner seg tilsynelatende inni den hvite tåka som siver innover innlandskommunen.
Forlaget hans oppsummerer boken på denne måten:
Hva om noen går til angrep mot din beste venn eller noen andre du er glad i? Hva ville du ikke gjort for å forsvare vedkommende? Og hva om din beste venn er naturen? Hva tenker du er greit å gjøre i et forsøk på å stoppe den tiltakende volden mot naturen? Underskriftskampanjer? Sittnedaksjoner? Vold? Kan man gå for langt? Bør forsvarerne stanses eller forsvares?
Det er mange spørsmål fordelt utover få tegn. Men et av dem er verdt å stoppe opp ved: «Vold?» Mot hvem, i så fall, eller hva? Hvorfor? Hvordan? Kan det være en aldrende økokriger som står bak de uhyggelige hendelsene i det vesle lokalsamfunnet? Eller er det naturen selv som har fått nok?
Disse spørsmålene reises i Skriverholmen, uten at romanen anstrenger seg så altfor hardt for å besvare dem. I den grad noen leser boka i håp om å utsettes for en spenningshistorie – noe Stephen King-epigrafen og flerfoldige referanser til X-Files kanskje kunne hinte om – er sjansen tilstede for at de snøftende vil klappe den sammen før de har kommet halvveis.
Nå er det selvsagt ikke en hektende pageturner Olav Løkken Reisop har satt seg fore å skrive, selv om han benytter seg av krimsjangerens troper i løpet av disse drøyt 400 sidene. Men han må sies å treffe tidsånden temmelig klokkerent: Det er – nær sagt bokstavelig talt – ikke noe tema som brenner med tilnærmet samme kraft i vår tid, verken i kunsten eller det virkelige liv, enn kampen for og i naturen. En typisk kveld i den norske stua har den siste tiden kunnet utspille seg med Dagsrevyens bilder av Fosen-aktivister som har inntatt regjeringskvartalet, etterfulgt av et par episoder med velprodusert soppzombie-apokalypse i HBO-serien The Last of Us og et kapittel eller to av Knausgårds gåtefulle romansyklus «Morgenstjernen» på sengekanten.
Litteraturviteren, arkitekten, tennisessayisten og den forhenværende bokanmelderen Reisop debuterte med prosasamlingen (2011), der han diktet videre på fiktive og levende karakterer som Jonas Wergeland, Dag Solstad og Bjarne Melgaard. Hans første roman, , lente seg tungt mot Thomas Bernhards , mens den gildt titulerte oppfølgeren ... vel, Proust er Proust.
Født 1979. Tekstforfatter, skribent og kritiker.
Fotnoter
- 1.
Reisop er en av (for?) få anmeldere som har avsluttet gjerningen sin med durabelig selvpisking i full offentlighet – i hans tilfelle anger over sin egen Dagbladet-anmeldelse fra 2013 av Dag Solstads slektshistoriske roman Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, som Reisop gikk i rette med i Bokvennen Litterære Avis i 2016, for så å erklære at han slutter som kritiker.
