Butleren er skyldig

De siste tiårene har det vært rikelig med reportasjer om det glamorøse livet til russiske oligarker og andre styrtrike innflyttere i London. Diskrete advokater og svake myndigheter har sørget for at enorme beløp av tvilsom opprinnelse er blitt vasket hvite. Uten britene ville det vært mye vanskeligere for verdens kleptokrater og kriminelle å bli stuerene. Hvorfor ble Storbritannia den fremste leverandøren av slike tjenester?

Vi nordmenn lurer iblant på hva vi skal leve av etter oljen. Britene var i en liknende, men mer prekær knipe i 1950-årene: De måtte finne noe å leve av etter imperiet. Ifølge Oliver Bulloughs nye bok Butler for verden endte de opp med å hjelpe despoter, korrupte tjenestemenn og kriminelle med å hvitvaske stjålne formuer. Dette skjedde ikke etter folkeavstemning eller vedtak i parlamentet, men nærmest ved en tilfeldighet.

Britenes selvfølelse raknet parallelt med imperiet, og det toppet seg med Suez-krisen i 1956. Ydmykelsen var total, og britene skjønte at de ikke lenger var en supermakt. Men man hadde tilegnet seg visse ferdigheter, og første kapittel i Butler for verden handler om den erkebritiske gutteklubben som utgjorde City (Londons finansdistrikt) og Bank of England. Finansbransjen hadde sin identitet som imperiets blodomløp, og nå måtte de finne mye måter å tjene penger på.

Bullough har jobbet som journalist i Russland, og hadde skrevet et par bøker fra den russiske sfæren før han i 2018 fikk internasjonal oppmerksomhet med «Moneyland» («Pengeland», Res Publica). Her beskriver han et globalt system der grenser er opphevet og myndighetene har mistet kontrollen med pengestrømmene. Storbritannia og Londons finansmiljø spiller en viktig rolle i fortellingen, viktig nok til at Bullough syntes temaet fortjente en egen bok.

Det var nemlig britene som startet det hele. «Det hadde kanskje mistet imperiet sitt,» skriver Bullough, «men landet visste fremdeles hvordan et imperium skulle drives, så det lagde en ny forretningsmodell som rådgiver for vordende imperiebyggere og hjalp oligarker med å forvalte de stjålne verdiene sine så friksjonsfritt og effektivt som mulig.»