Av
Tore Rem

Essay. Publisert 18. mars 2022.

Av
Tore Rem

Essay. Publisert 18. mars 2022.

Tore Rem

Født 1967. Forfatter, kritiker og professor i engelsk litteratur. Direktør for det tverrfaglige forskningsinitiativet UiO:Norden. Siste bok: Olav V. Krigeren. 1940-1945 (Cappelen Damm, 2021).

1. *

Deler av denne artikkelen er basert på foredraget jeg holdt som «Masterclass» i regi av NFFO på Lillehammer litteraturfestival, 27. mai 2021. Se også «Biografien om Jens Bjørneboe», i Min metode. Om sakprosaskriving, red. Kristine Isaksen og Hans Petter Blad (Oslo: Cappelen Damm, 2019), s. 85–101.

2. *

Hermione Lee, Biography. A Very Short Introduction (Oxford: Oxford U.P., 2009), s. 102. Se også Lee om Virginia Woolfs syn på biografisjangeren, særlig her og i Virginia Woolf’s Nose. Essays on Biography (Oxford: Princeton U.P., 2005).

3. *

Skal man forstå Woolfs tenkning omkring biografisjangeren, er det nødvendig å lese «The Art of Biography» i sammenheng med hennes andre refleksjoner om temaet, inklusive «The New Biography» (1927). Se Ray Monks skarpe analyse i «This Fictitious Life. Virginia Woolf on Biography and Reality», Philosophy and Literature, 2007, vol. 31, s. 1–40.

4. *

Jf. Woolfs poeng om at «romanforfatteren er fri; biografen er bundet», «The Art of Biography», i Collected Essays (London: The Hogarth Press, 1967), bd. 4, s. 221 (men se også innrømmelsen på s. 222).

5. *

Kunsthistorikeren John Pope-Hennessy skrev dette til broren, dronning Mary-biografen James Pope-Hennessy.