Av
Christian Refsum

Seminarinnlegg. Publisert 6. juni 2000.

Av
Christian Refsum

Seminarinnlegg. Publisert 6. juni 2000.

Christian Refsum

Født 1962. Litterat. 

1. *

Hallvard Lies Norsk verslære fra 1967 er en fantastisk bok om metrikk, men han har dessverre så godt som ingenting å si om prosarytme. Vil man tilegne seg et begrepsapparat for å beskrive prosarytme, kan Jørgen Fafners Digt & Form: klassisk og moderne verslære (1989) være et bra sted å begynne. Fremfor bare å analysere prosa ut fra retoriske figurer, parallellismer, stavelsesantall og aksenttetthet, betoner han fenomener som frasering, binding og vekt. Dermed gir han et verdifullt bidrag til å analysere prosarytme. Men heller ikke hans apparat løsriver rytmeanalysen fra det komplekse samspillet mellom skrifttegn, lydlig realisering og hermeneutisk forståelse. Dermed forblir rytmeanalysen ekstremt vanskelig, også med hans begreper og analysegrep. Dette er imidlertid ikke bare en ulempe. Det gir samtidig leseren en følelse av å lese og ikke av å telle. En som har arbeidet systematisk med prosarytme er franskmannen Henri Meschonnic. En av hans siste bøker, skrevet i samarbeid med Gérard Dessons, Traité du rythme des vers et prose (Paris: Dunod 1998) inneholder mange fruktbare tilnærminger til forståelsen av og lesningen av prosarytme.