Av
Sten Reinhart Helland

Essay. Fra Vinduet 4/2015. 

Av
Sten Reinhart Helland

Essay. Fra Vinduet 4/2015. 

Sten Reinhart Helland

Født 1949. Historiker, journalist, politiker og tidligere statssekretær.

1. *

Publisert i Strand Magazine, november 1935.

2. *

Karl Ove Knausgård, Min Kamp 6, Oslo, 2011, s. 538. Heretter referert til i hovedteksten som MK 6.

3. *

En fersk og faghistorisk trolig autoritativ oversikt over det internasjonale, akademisk-profesjonelle historikerlaugets krav til metode og normer for god historievitenskapelig forskning gis i Rolf Torstendahl, The Rise and Propagation of Historical Professionalism, New York, 2014. To tilsvarende anerkjente bøker om historisk metodologi skrevet av norske historikere bør også nevnes i denne sammenhengen: Knut Kjeldstadli, Fortida er ikke hva den engang var. En innføring i historiefaget, Oslo, 2013 og Jan Eivind Myhre, Historie. En introduksjon til grunnlagsproblemer, Oslo, 2014. Se også min egen omtale av Myhres bok i Historisk Tidsskrift 2/2015, s. 154–158.

4. *

Jf. den danske litteraturviteren Claus Elholm Andersen, På vakt skal man være. Om litterariteten i Karl Ove Knausgårds MIN KAMP. Nordica Helsingiensia nr. 19, 2014, særlig s. 86. Se også: Eivind Tjønneland, Knausgård-koden, Oslo, 2010.

5. *

Dagbladet, 17.11.2012.

6. *

Jf. f.eks.: «Knausgård udfordrer historikernes dæmonisering af Hitler», i Dagbladet Information 07.12.2012. Mest anerkjennende er Joachim Lund (medforfatter av Danmark Besat). Vesentlig mer problematiserende er de norske historikerne Terje Emberland og Christhard Hoffmann. Jf. «Den onde boken», i Morgenbladet 18.11.2011.

7. *

Jf. en fersk, forholdsvis inngående og begeistret omtale av MK 6 og Hitler-essayet for det amerikanske markedet i Los Angeles Review of Books 06.09.2015, skrevet av den danske kulturjournalisten Morten Høj-Jensen under tittelen «Me, myself and Hitler».

8. *

Jf. VG 07.07.2011: «Knausgård: – Jeg likte å skrive om Hitler». Jf. også selve intervjuet: vice.com/video/vice-meets-karl-ove-knausgaard-900?utm_source=vicetwitterus og youtube.com/watch?v=R7ucylZJTWs

9. *

Se note 8.

10. *

Evan Hughes, «Why name your book after Hitler’s?», i New Yorker 11.06.2014 og MK 6, s. 469–470. For min egen del velger jeg i disse to artiklene å differensiere mellom Knausgårds Min Kamp og Hitlers Mein Kampf.

11. *

Dette settes mest på spissen i den internasjonale debatten om de såkalte holocaust-benekterne, som altså benekter at det nazistiske massedrapet på jøder i årene 1939–1945 fant sted, og hevder at Hitler enten ikke hadde gitt ordre om eller hadde kjennskap til grusomhetene, eller at det i alle fall var et langt lavere antall som ble drept enn det den autoriserte forskningslitteraturen legger til grunn. Jeg kommer forholdsvis inngående tilbake til denne debatten i neste artikkel.

12. *

Se MK 6, s. 414, for det Knausgård selv skriver om sin tid som «stilistisk konsulent» i arbeidet med revideringen av Det gamle testamentet, og MK 6, s. 453 om «den grunnleggende hermeneutiske problemstillingen».

13. *

Knausgårds kilder til fremstillingen av holocaust og det statlig organiserte massedrapet på jødene vil jeg komme tilbake til i neste artikkel.

14. *

Knausgård legger til grunn den norske oversettelsen Min Kamp, som ble utgitt i nazistisk regi på Stenersen Forlag i Oslo i 1941. Selv har jeg lest den svenske utgivelsen, oversatt av Nils Holmberg og utgitt i Helsingfors i 1941.

15. *

August Kubizek, The Young Hitler I Knew. The Definitive Inside Look at the Artist Who Became a Monster, New York 2006. (Utgitt første gang på tysk i 1953.)

16. *

Ernst Hanfstaengl, Unheard Witness, New York 1957. Hanfstaengls erindringer ble også utgitt på norsk som Den ukjente Hitler. Bak nazismens kulisser 1922–1937, overs. av Johan Falkenberg, Oslo, 1970.

17. *

Knausgård refererer i sitt Hitler-essay ikke til Klemperers dagbøker. De er imidlertid utgitt på norsk: Victor Klemperer, Jeg skal vitne til siste slutt. Dagbøker fra Hitler-Tyskland 1933–1945, overs. av Per Paulsen, Oslo 1999. (Utgitt første gang på tysk i 1995.)

18. *

Victor Klemperer, Lingua Tertii Imperia. Tredje Rikets Språk, overs. av Tommy Andersson, Borås 2013. (Utgitt første gang på tysk i 1947.) Knausgård refererer kun til denne boken, som imidlertid også i betydelig utstrekning benytter materiale fra dagbøkene.

19. *

MK 6, s. 1118–1120.

20. *

Ian Kershaw, Hitler 1889-1936. Hubris, London, 1998 og Hitler 1937–1945. Nemesis, London, 2000.

21. *

Denne nyeste og oppdaterte utgaven er ikke på Knausgårds litteraturliste. Den ble imidlertid rask oversatt og utgitt i Norge som: Ian Kershaw, Hitler, overs. av Carsten Carlsen, Trondheim, 2008.

22. *

Jf. for eksempel intervju med Kershaw i History 14.05.2008. www.historynet.com/ian-kershaw.htm

23. *

MK 6, s. 500 og Kershaw, Hitler, s. 45.

24. *

Konrad Heiden, Der Führer. Hitlers veg til makten, overs. av Nils Holmberg, Stockholm, 1994.

25. *

Brigitte Hamann, Hitler’s Vienna, London og New York, 2014. (Første gang utgitt i 1999.)

26. *

Ibid. Hamann lever selv godt opp til det hun i bokens forord skriver om det meget beskjedne og problematiske kildegrunnlaget for studier av Adolf Hitlers barne- og ungdomsår: «The main problem of a biography of the young Hitler lies in the meagerness of the sources. […] Becuase any biography of Hitler depends on a critical appraisal of the source materials, a comprehensive critique of these sources is a major concern of this book.» Se også hennes balanserte og spesifikke kildekritiske drøfting av August Kubizeks bok s. 56–59.

27. *

Se nordfront.net/2015/august-kubizek-adolf-hitlers-ungdomsvenn/

28. *

Tjønneland, Knausgård-koden, s. 76: «Et vesentlig moment ved Knausgård-koden er helgarderingen, han både gjør noe og distanserer seg fra det i en og samme bevegelse.»

29. *

Jf. Øystein Sørensens morsomme og tankevekkende bok om kontrafaktiske hypoteser i historieforskningen: Historien om det som ikke skjedde, Oslo, 2004.

30. *

Hitler, Min Kamp, s. 478 i den svenske oversettelsen.

31. *

Se også Hanfstaengl, Den ukjente Hitler, s.28–29.

32. *

For Fures vurderinger, se nrk.no 11.10.2011: «Utgjør bakteppet til historiens største forbrytelser.» Det er for meg litt uklart om historikeren Fure mener at Mein Kampf i seg selv er et så avskyelig verk at det av den grunn bør ligge ulest for ettertiden. Kanskje er tanken at teksten egentlig ikke har verdi som historisk kildemateriale om Hitler og nazismen? Det kan han neppe mene. For faghistorikere er det ikke kilden i seg selv som avgjør, men bruken av den.

33. *

Alan Bullock. Hitler, tyrannen og tyranniet. Bind I: Partilederen 1889–1933, overs. av Leo Strøm, Oslo, 1970.

34. *

Jf. intervju med Timothy Snyder, «Understanding Hitler’s Anti-Semitism», i The Atlantic, sept. 2015, theatlantic.com/international/archive/2015/09/hitler-holocaust-antisemitism-timothy-snyder/404260/. Se også Snyders Bloodlands. Europe between Hitler and Stalin, New York, 2010 og Black Earth. The Holocaust as History and Warning, New York, 2015. Førstnevnte er også utgitt på norsk som Dødsmarkene. Europa mellom Hitler og Stalin, overs. av Rune R. Moen, Oslo, 2012.

35. *

Se Bengt Liljegren, Adolf Hitler, Lund, 2008, s. 166 ff.

36. *

Hitler, Min kamp, særlig kapitlet «Propaganda og organisasjon», s. 506–520. Sitatet er hentet fra s. 507.

37. *

Rolf Hobson, Europeisk politisk historie, 1750–1950, Oslo, 2014, s. 385.

38. *

Se note 1.

39. *

Albert Speer, Inside the Third Reich, overs. av Richard og Clara Winston, New York og Toronto, 1970. (Utgitt første gang på tysk i 1969 som Erinnerungen.)

40. *

Willy Brandt, Forbrytere og andre tyskere, Oslo, 1946, s. 113. Jf. også Brandts Frihet til venstre. Erindringer 1930–1950, overs. av Tom Rønnow, Oslo, 1983.

41. *

Peter Longerich, Tyskerne og jødene, overs. av Kåre A. Lie, Oslo, 2010. (Utgitt første gang på tysk i 2006 som Davon haben wir nichts gewusst.)

42. *

Brandt, Frihet til venstre, s. 133.

43. *

Ian Kershaw, The «Hitler Myth». Image and Reality in the Third Reich, Oxford, 1987 og Popular Opinion and Political Dissent in the Third Reich. Bavaria, 1933–45, Oxford, 1984.

44. *

Forordet til den reviderte utgaven av Popular Opinion and Political Dissent in the Third Reich: goodreads.com/work/quotes/138508-popular-opinion-and-political-dissent-in-the-third-reich-bavaria-1933-1

45. *

Snyder, Black Earth, s. 15–18.

46. *

Karl Ove Knausgård, «Litteraturen og det onde», i Samtiden 1/2012, s. 112–132.

47. *

Snyder, Black Earth, s. 39.

48. *

Ibid., s. 41.

49. *

Peter Longerich, Heinrich Himmler. Europas bøddel, overs. til dansk av Ellen og Henrik Nebelung, Kbh., 2009. (Utgitt første gang på tysk i 2008 som Heinrich Himmler-Biographie.)

 

50. *

Snyder, Black Earth, s. 42.