En korrespondanse og en kronikk

Nærsnes, 20.9.70

Kjære Simen Skjønsberg!

Her er en artig sak jeg har skrevet, tror du det er mulig Dagbladet vil bruke den. Det er ment å være en kronikk, kanskje litt spesiell, men likevel.

Nå er det jo slik at da jeg fikk Dagbladets lyrikkpris i våres, var det snakk om jeg ville lage et intervju med meg selv. Jeg var tom for stoff på den tiden, så det ble et vanlig lørdags-intervju isteden. Men nå har jeg altså kommet på noe, så det kunne være fint om dere vil bruke dette.

Med hensyn til oppsettet tenker jeg meg at innrykk foran hvert avsnitt blir en ørliten tanke større enn vanlig slik at ordene kommer i pene kolonner under hverandre – slik som i manus. Dessuten tror jeg nesten det var best om det ikke stod noen ingress med presentasjon av kronikken.

Så nå er jeg spent på å høre hva dere synes.

Beste hilsen
Jan Erik Vold

 

Oslo, 28. september 1970

Kjære Jan Erik Vold.

Takk for tilsendt manus. Jeg er redd vi har for lite plass og for mye stoff (bla bla) til å kunne bruke din kronikk.

Vennlig hilsen
Simen Skjønsberg

 

Oslo 1.12.70

Kjære Finn Jor!

Gratulerer med fine anmeldelser!

Her kommer en artig sak jeg har laget, en kronikk av det litt mer spesielle slaget, men en kronikk. Selv ville jeg nok helst slippe noen innledende ingress med bilde og presentasjon – men det lar jeg likevel opp til dere å bestemme.

Rent teknisk er det verdt å merke seg at det var en fordel med avsnittsinnrykk akkurat så store at ordene kommer under hverandre i kolonner, slik som i skrivemaskinmanus.

Så nå er det bare å håpe at teksten faller i god jord.

Beste hilsen
Jan Erik Vold

 

Oslo, 9. desember 1970

Herr Jan Erik Vold

Det ser ut for at De ved en feiltagelse er kommet til å sende oss et dikt i stedet for en kronikk. For sikkerhets skyld sender vi derfor manuskriptet tilbake, slik at vi eventuelt kan få misforståelsen bekreftet. Riktignok er det vanskelig for oss å finne plass for et såpass langt dikt, men det er kanskje ment som en nyttårskantate?

Med vennlig hilsen
AFTENPOSTEN
Bjørn Carling
Kulturredaksjonen

 

Oslo, 14.12.70

Kjære Bjørn Carling!

Takk for brev, jeg fikk det først i dag, for dere har brukt en gammel adresse på meg.

Og jeg svarer med én gang: Nei, det er ingen misforståelse til stede, mitt manus er en kronikk, og vil tape seg på å bli satt opp som noe annet enn en kronikk. Dette var mitt tilbud til Aftenposten, og det står stadig ved lag.

Nå er det vel imidlertid ikke så urealistisk å tolke Aftenpostens svarbrev dithen at å trykke mitt manus som kronikk kommer ikke på tale, men å trykke det som dikt kan være noe å ta opp til overveielse. Til det sier jeg: Ja, det er et dikt, trykk det som et dikt, gjerne som en nyttårskantate i Aftenpostens morgen- (eller aften-) nummer 31/12 1970 (som antydet i Deres brev) – det blir en utmerket utgang på året! Men som De selv sier, kan det bli vanskelig å finne plass til et såpass langt dikt – og til det er jo den ting å si at «Bla bla bla» trolig vil ta minst plass satt opp som kronikk. Men for all del: Det blir det opp til dere å bestemme, det viktigste er at tingen kommer på trykk.

Manus følger vedlagt.

Beste hilsen
Jan Erik Vold

 

Oslo, 21. desember 1970

Herr Jan Erik Vold

Mange takk for Deres brev med nærmere tolkning av den form som De har valgt for Deres verk. Men enten man nå oppfatter det som et dikt eller som et essay, er jeg redd for at innholdet stiller såpass sterke krav til leserens innlevelsesevne at det vel føles fremmed for størsteparten av leserkretsen i en dagsavis. Derfor vil jeg foreslå at De i stedet trykker Deres arbeide i et litterært tidsskrift, f. eks. Vinduet.

Med vennlig hilsen
AFTENPOSTEN
Bjørn Carling
Kulturredaksjonen

 

Oslo, 6.1.71

Kjære Bjørn Carling!

Idet jeg takker for en vennlig refusjon av 21.12.70 vil jeg få lov til å bemerke at jeg tror ikke Aftenpostens lesere er så sene i oppfatningen som Aftenpostens kulturredaksjon vil ha det til (kanskje snarere det motsatte) – glem ikke Bob Dylans ord: If you don't underestimate me, I won't underestimate you.

For meg gjenstår nu bare å takke for en trivelig brevveksling, samtidig som jeg ser frem til 300 nye kloke, velfunderte og utbytterike kronikker i Deres avis i det nye år – og sier:

Good luck!

Jan Erik Vold

 

Oslo, 6.1.71

Kjære Arve Moen!

Det er en god stund siden jeg har hatt noen kronikk i Arbeiderbladet nå, men her kommer en ny en, som jeg håper dere vil trykke.

Angående selve oppsettet av kronikken, så vil jeg be dere passe på at innrykkene for hvert nytt avsnitt blir nettopp så stort at ordene følger under hverandre i kolonner, slik som i det maskinskrevne manus – jeg tror det blir penest. Og helst ville jeg at det ikke skulle være noen presenterende tekst (og bilde) til – men det avgjør selvsagt dere.

Jeg er takknemlig for snarlig svar.

Beste hilsen
Jan Erik Vold

 

Oslo, 6.1.71

Kjære Alfred Hauge!

Godt nytt år!

Her følger en kronikk jeg har hatt vansker med å få plassert i Oslo-pressen – så jeg tenkte jeg skulle prøve utenfor hovedstaden, og hvorfor ikke på dine trakter?

Egentlig dreier det seg selvsagt om språkets sammenbrudd i en mediatid der informasjonspresset er blitt så enormt og vurderingsterskelen til de grader har sunket at hva som helst kan sies om hva som helst uten at noen reagerer, aller minst om det står på kronikkplass – dette er naturligvis velkjente saker for en avismann. Men noe av poenget er at denne min tungrodde utlegning ikke må ledsage kronikken, den taler sitt eget språk og det skal den få gjøre for leserne også – jeg bare nevner det i dette følge-brevet, fordi ingen av kulturredaktørene i Oslo fattet dette pointet. Helst ville jeg altså ha trykt kronikken uten noen innledende ingress e.l. – men dette står det likevel opp til dere å avgjøre.

Når det gjelder oppsettet av kronikken for øvrig vil jeg bare få peke på at det var gunstig om innrykkingen for hvert avsnitt blir akkurat så stor at ordene følger under hverandre i rette kolonner, som i det maskinskrevne manus.

Og så er jeg spent på avisens reaksjon – og håper på snarlig svar.

Beste hilsen
Jan Erik Vold

 

Stavanger, 8.1.71

Kjære Jan Erik Vold!

Mange takk for brev og kronikk. Først og fremst vil jeg si: Det skulle vært overmåte interessant å diskutere med deg den saken du er opptatt av i denne sammenheng: språkets sammenbrudd. Min oppfatning av dette forholdet går nærmest i stikk motsatt vei: Jeg tror at språket, formidlingselementer i det hele tatt, på mange måter slår sterkere igjennom i dag enn noensinne før. Aldri før har det nemlig vært reagert så voldsomt på global basis som i dag, aldri har evnen til medlidelse, til medopplevelse i det hele tatt, vært så stor.

Jeg tror at det mange skrivende mennesker opplever, heller er et sammenbrudd av annen art, nemlig deres eget sammenbrudd stilt ansikt til ansikt med språkets enorme muligheter.

Derfor mener jeg også at kronikken din presenterer seg som en kuriositet, jeg tror ikke den vil nå fram på annen måte enn ved at leseren sier: Enten er skribenten dum, eller han holder meg for narr, av den enkle grunn at han tror jeg er dum.

Og hvis man vil miste kontakten med mennesker, totalt, skal man bare la dem oppleve seg selv som dumme, eller formidleren som det samme. Min egen erfaring er at folk gjerne lytter, engasjerer seg, i det hele tatt: reagerer på det de leser.

Selvfølgelig er informasjonspresset voldsomt, selvfølgelig må vi alle til en viss grad beskytte oss mot det, ellers ville vi ikke overleve, vi ville bli vanvittige og ta livet av oss. Men tross det: Jeg vil vegre meg for bare å si bla bla bla, og jeg tror ikke din kronikk representerer den hestekur du vel hadde ønsket at den skulle bli.

Etter å ha konferert med redaktøren, må mitt svar – holdt i en stil som du vil være fortrolig med –, ta seg omtrent slik ut:

jan jan jan jan jan jan jan jan jan jan
nja nja nja nja nja nja nja nja nja nja
naj naj naj naj naj naj naj naj naj naj

I vennskap og oppriktighet
kollega
Alfred Hauge

 

Oslo, 11. januar 1971

Kjære Jan Erik Vold,

Takk for tilsendt kronikk, som jeg har lest med interesse. Jeg synes åpningen var meget interessant, men underveis inntrer det en viss monotoni. Enkelte steder finner jeg også avsnittene noe tilfeldig plassert. Det som imidlertid har vært utslagsgivende for meg når jeg returnerer kronikken er at konklusjonen er så lite overraskende.

Da Arbeiderbladet ikke ønsker å undertrykke meninger som er klart artikulert, er vi villig til å trykke kronikken hvis den kan kortes ned til fem linjer.

Med vennlig hilsen
Arbeiderbladets redaksjon
Arve Moen

 

Oslo, 14.1.71

Kjære Arve Moen!

Takk for brev. Det var hyggelig at De likte åpningen på min kronikk – men litt rart (kanskje) at De ikke likte fortsettelsen og slutten.

Forslaget om at jeg skal korte inn kronikken til 5 linjer og så få den trykt, gjør meg en smule fortørnet – er det vanlig praksis? I alle fall må jeg si NEI.

Derimot vil De kunne ha gleden av å se min kronikk m.m. på trykk i nærmeste nummer av Vinduet.

Godt ord igjen!

Jan Erik Vold

 

BLA BLA BLA

Bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla.

*

     Bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla.
     Bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla.

*

     Bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla.
     Bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla.
     Bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla.

*

     Bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla.
     Bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla.
     Bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla.

*

     Bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla.
     Bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla.
     Bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla.
     Bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla.