Det sies om den myteomspunne amerikanske forfatteren og kulturkritikeren Susan Sontag (1922-2004) at hun skrev sine beste essays på en diett av kaffe og amfetamin, mens hun lot sin unge sønn stå ved siden av skrivebordet og fyre opp sigaretter for henne i et rasende tempo, de siste timene før f.eks. Robert Silvers i New York Review of Books måtte ha inn teksten. Foreløpig vites ikke hva redaktør Kaja Schjerven Mollerin har måttet gjøre, men for noen dager siden dumpet det i alle fall ned en veritabel kraftpakke i postkassen. Agora - journal for metafysisk spekulasjon har viet et tykt dobbeltnummer til Sontag, med nyoversatte tekster og en drøss med artikler skrevet av noen av landets fremste tidsskrift-tenkere. Mytebygging om "den siste intellektuelle" og New York-glamorøse Sontag som i innledningssetningen her er det lite av - det er hennes verk det konsentreres om. Sontags sentrale essays blir diskutert, men også hennes mange forsøk innen prosa og film. Arne Melberg, Marit Paasche, Bernhard Ellefsen m.fl. skriver om essayet som form, om sykdomsmetaforene, om fotografiet, om filmfortolkning, om det amerikanske blikket på Europa - og omvendt. Det er ellers en stor glede, og en begivenhet i seg selv, å se at Henning Hagerup har oversatt fem viktige essays for Agora: "Mot fortolkning", "Om stil", "Under Saturns tegn", "Å vente på Godot i Sarajevo" og "Angående torturen av andre". Hvert av disse essayene kommer utstyrt med en innledende tekst av henholdsvis Leif Høghaug, Kjersti Bale, Arnfinn Åslund, Øyvind Berg og Susanne Christensen. Med andre ord fungerer dette nummeret av Agora både som en fordypning i og en introduksjon til Susan Sontag.
